Nytt

Nytt nummer av Tidsskriftet Mellom ute nå!

NORDAFRIKANSK LITTERATUR I OVERSETTELSE  

I år er det seksti år siden Algerie-krigen tok slutt og landet ble selvstendig. Vi markerer dette ved å vie et nummer til nordafrikansk litteratur i oversettelse. I tillegg til bidrag fra og om Algerie, inkluderer vi Marokko, Tunisia, Libya og Egypt oversatt fra arabisk, fransk og latin. Hovedvekten er på et utvalg svært interessante tekster som har blitt trykket i senere tid, i kjølvannet av den arabiske våren.    

Maria Lokna har skrevet en introduksjon til den prisbelønte tunisiske forfatteren Yamen Manai og hans kortroman Bel abîme («Det vakre dypet», 2021), som hun også har oversatt et utdrag fra. Forfatter Khaleel Etwebi har oversatt utvalgte dikt skrevet av sin far, poeten Ashur Etwebi. Ashur Etwebi ble født i Libya i 1952, og de sanselige diktene hans tegner opp hjemlengsel, stillhet og krigserfaringer. Vi får lese et utdrag av Gunvor Mejdell sin oversettelse av Den gylne vogna stiger ikke til himmels – Salwa Bakrs fornøyelige roman om kvinneskjebner i et fengsel i Egypt. Redaksjonens egen Amanda Aaserød har skrevet en introduksjon til den marokkanske forfatteren og filmskaperen Ahmed Bouanani og hans kultroman Hospitalet fra 1990, som hun også har oversatt utdrag fra. I idéhistorikeren Reidar Aasgaards bidrag får vi et innblikk i antikkens Nord-Afrika, nærmere bestemt den romerske provinsen Africa proconsularis, gjennom hans oversettelse av Augustin av Hippos De civitate Dei. Julia Nessrin Sebrani har oversatt utdrag fra romanen Køen («Al-Tabur», 2013) av den egyptiske forfatteren Basma Abdel Aziz.  

ANDRE SPALTER  

I spalten Nøtta skriver Synneve Sundby om sitt arbeid med å oversette Kamel Daouds to bøker Meursault-saken og Zabor, eller salmene. Sundby skriver også om gleden og sorgen ved å oversette; om å akseptere at nyanser må gå tapt i overføringen, men også å få utvidet sin erkjennelse når en strekker seg imot et annet menneske. I Nøttas andre del skriver Iris Aasen Brecke om språklige, metriske og tematiske utfordringer ved å gjendikte den nordafrikanske komediedikteren Terents (fra dagens Tunisia) til norsk. I spalten vi har kalt Presentasjonen, gir tidligere redaksjonsmedlem Erlend Wichne oss en introduksjon til poeten Hawad, som er tuareg og skriver på språket tamasjek. Han har har også gjendiktet et utdrag fra diktsamlingen Bestrålte (Irradiés). I Mellom periferier-spalten har vi valgt å bevege oss østover for nummerets tematikk med et bidrag fra Lars Sigurdsson Vikør om indonesisk litteratur. Vikør går særlig inn på arbeidet med forfatteren Pramoedya Ananta Toer og henter flere av sine sine eksempler fra novellen «Blora».  

KRITIKK 

I nummerets kritikkseksjon anmelder redaksjonens Tora Vassnes det russiske diktet «Skjeden min» (skrevet av Galina Rymbu) i Karin Røsstads norske gjendiktning. Rymbus dikt ble i 2020 noe av en litterær sensasjon da hun publiserte diktet på Facebook til støtte for Julija Tsvetkova, en ung kunstner som risikerte flere år i fengsel pga. sin feministiske kunst. Stine Linnerud Jespersen har omtalt Sara Uribes Antígona González (gjendiktet av Bendik Vada), som på engasjert og gripende vis setter seg inn i situasjonen til de pårørende som leter etter sine nærmeste som har forsvunnet under narkotikakrigen i Mexico. Tidligere redaksjonsmedlem Ida Hove Solberg bidrar med en kritisk lesning av Nils Håkansons Dolda Gudar, en Augustpris-vinnende fremstilling av oversatt litteratur på svensk.  

NORSK OVERSETTERLEKSIKON  

I vårt faste bidrag fra Norsk Oversetterleksikon har Olav Skare skrevet en dyptgående tekst om den norske oversetteren Bjørn Endreson (1922-1998) og hans liv og virke. 

FOTOKUNST 

Linda Bournane Engelberth har i flere fotoserier utforsket og dokumentert sin identitet som norsk-algerier. Hennes kunst passer svært godt inn i dette nummeret, og vi er takknemlige for at vi har fått lov til å trykke noen av fotografiene fra hennes samlinger «Wind, Sand and Stars» og «Amazigh».     

Nummeret kan kjøpes via Tekstallmeningen.

Foto: Linda Bournane Engelberth