Nytt

Nytt nummer av Mellom er ute nå! «SAMISK LITTERATUR I OMSETJING»

img_1362

I nummeret vårt for vinteren 2021/2022 tar vi for oss tematikken samisk litteratur i oversettelse. Dette temaet har lenge vært noe vi i Mellom har hatt lyst til å fokusere på, og det er med glede at vi presenterer en rekke samiske oversettelser og artikler om samisk litteratur – og om det å oversette disse rike og mangfoldige språkene. 

Dette nummeret inneholder som vanlig også tekster utenfor temaet, og spalteseksjonen vår tar leseren gjennom bl.a. James Joyces lidenskap for Norge og en innføring i kognitive oversettelsesstudier. 

 

SAMISK LITTERATUR I OVERSETTELSE 

Laila Stien har oversatt to dikt av Rauni Magga Lukkari og i tillegg bidratt med en energisk tekst om det å oversette fra samisk til norsk, hva slags problemer hun har støtt på i virket sitt, og hva som motiverer henne til å jobbe som skjønnlitterær oversetter. Videre forteller Harald Gaski historien bak et uoversatt dikt i Nils-Aslak ValkeapääBeaivi, áhčážan (Solen, min far) som også er inkludert (uoversatt, selvfølgelig!) i dette nummeret. Multikunstner Niillas Holmbergs kraftige dikt fra samlingen Juolgevuođđu (Såle) blir her presentert i Endre Rusets norske oversettelse. Holmberg har skrevet om skriveprosessen sin, og ikke minst om prosessen med å samarbeide om oversettelsen med Ruset, som ikke kan samisk i det hele tatt. Den tospråklige samisk-norske forfatteren Sigbjørn Skåden bidrar med et utdrag fra et romanmanus under arbeid med arbeidstittelen Láŋtdievvá (Planterhaugen) samt en følgetekst, der han blant annet tar oss gjennom utgangspunktet for teksten vi her trykker, og hva det innebærer å velge ett språk versus et annet. Kirsi Paltto har skrevet den nordsamiske barneboka Gos don leat, Elle? (Hvor er du, Elle?), som vi viser utdrag fra både på samisk og bokmål. Sammen med oversetter Anne Osvaldsdatter Bjørkli reflekterer hun rundt betydningen av at samiske barn, både samiskspråklige og norskspråklige, har tilgang på litteratur fra egen kultur. Temabolken avsluttes med et klokt og personlig essay fra Nils-Henrik Sikku, som skriver om sitt virke som forfatter og oversetter med samisk og svensk som språk. Hvordan er det å ta tilbake sitt eget skriftspråk i voksen alder? 

SPALTER 

Vi presenterer to artikler i spalten «Presentasjonen»: I sin artikkel skriver litteraturprofessoren og oversetteren Mark Harman om James Joyces og Jorge Luis Borges’ ulike syn på oversettervirket, og kommer også inn på Joyces lidenskap for Norge og det norske språket. Thomas Bernhard-oversetter Sverre Dahl har skrevet en artikkel om Bernhards ambivalente forhold til hjemlandet Østerrike fra en oversetters perspektiv. 

Til «Nøtta»-spalten har Thomas Lundbo oversatt novellen «Eveline-georginene eller skammen» av Lise Tremblay. Det har han skrevet et innsiktsfullt essay til, som kan tjene som en introduksjon til mye av litteraturen fra Quebec. 

Sandra L. Halverson gir en innføring i utviklingen av kognitive oversettelsesstudier i «Forskning viser» og i vårt faste bidrag fra Norsk Oversetterleksikon skriver Jan Olav Gatland om oversetter, redaktør og bibliograf Reidar Øksnevad, som hovedsakelig oversatte fra fransk og tysk til norsk. 

Til spalten «Mellom periferiar» (og Melloms første engelske artikkel noensinne!) har den ungarske forskeren, oversetteren og forfatteren Johanna Domokos skrevet en spennende artikkel om kodeveksling – det å skifte fra én lingvistisk kode til en annen – i samisk litteratur. 

BOKOMTALER 

Espen Grønlie anmelder Eirik Røkkums nye gjendiktning av T. S. EliotDet øde landet (TransFe:r Forlag, 2021)

Maria Olerud skriver om Camila Sosa VilladaSlemme piker fra transmiljøet i det argentinske Córdoba, oversatt av Signe Prøis (Camino Forlag, 2020)

Jon Rognlien tar for seg Kristian Novaks roman Den vakreste, men sigøyner (i Jon Kværnes oversettelse) om sterke menneskelige skjebner i grensetraktene i det nordøstlige Kroatia (Cappelen Damm, 2020) 

ILLUSTRASJONER 

Vi er også så heldige å kunne presentere den unge samiske kunstneren Kamilla Triumf som nummerets illustratør. Hennes modige, street-art-inspirerte kunst representerer ønsket om å gi uttrykk for den samiske kulturen – og samtidig utfordre kulturelle normer. 

12


Illustrasjoner av Kamilla Triumf.